De som grunnla republikken i 1923 kan godt snu seg i graven: deres visjon om Tyrkia som en strengt sekularistisk og nasjonalistisk stat – ikke bare et skille mellom stat og religion, men også fjerning av religion fra alle aspekter av det offentlige liv – blir stilt spørsmål ved.
I opptakten til 89-årsjubileet for den tyrkiske republikken den 29. oktober har politiske verdier aldri blitt debattert mer åpent, takket være en offentlig høringsprosess, initiert av Tyrkias parlament, for en ny grunnlov.
- Generelt har samfunnet ønsket initiativet velkommen og sett på det som et nytt politisk rammeverk som skal erstatte det som ble innført etter militærkuppet i 1980.
Men prosessen har åpnet gamle sår, med opphetet debatt om religionens rolle i politikken og den stadig mer konservative naturen i det offentlige liv.
Sekularisme er vanskelig å definere i Tyrkia, ifølge Fadi Hakura fra den London-baserte tenketanken Chatham House. Tyrkia er konstitusjonelt sett en sekulær stat, men sekularismen ser ut til å ha tatt en unik form på grunn av «historiske og geografiske omstendigheter i landet».
For eksempel, selv om det finnes klare eksempler på symbolsk anvendelse av sekularisme i dagliglivet, som for eksempel forbudet mot hodeskjerf i offentlige institusjoner, finnes det andre aspekter ved den tyrkiske staten som ikke hører sammen med sekularismen.
Vokal debatt
Noen kritikere har pekt på Direktoratet for religiøse saker og stiller spørsmål ved dets eksistens i en angivelig sekulær stat. Direktoratet er bemannet av offentlige tjenestemenn og finansiert av statskassen, men det tilbyr kun tjenester til sunnimuslimer – majoriteten av tyrkerne.
Minoriteter som kristne og jøder, ikke-ortodokse alevitiske muslimer og ikke-troende mottar ingen tjenester fra direktoratet.
Den offentlige høringsprosessen startet diskusjoner om hvorvidt Tyrkias nåværende form for sekularisme bør reformeres eller omdefineres. Denne debatten er svært viktig siden den vil avgjøre i hvilken grad religion vil kunne påvirke det offentlige og politiske livet i landet.
Mange ikke-statlige organisasjoner har uttrykt seg høylytt i denne saken.
Den tyrkiske industri- og næringslivsforeningen (Tusiad), en ledende NGO, har antydet at «sekularismen i Tyrkia er forskjellig fra dens versjon i Vesten fordi staten ikke har distansert seg likt fra alle religioner, livssyn og ikke-tro».
«Den nåværende statusen til Direktoratet for religiøse saker er imot både sekularisme og religions- og samvittighetsfrihet.»
Omdefinering av sekularisme
Statsminister Recep Tayyip Erdogan har aldri unngått kontroverser. Han og hans islamistisk forankrede Rettferdighets- og utviklingsparti (AKP), som har vært ved makten i et tiår, har forsøkt å nytolke sekularismen.
For eksempel nektet Erdogan og hans parti å videreføre det strenge forbudet mot religion fra all offentlig sfære og begrensningen til privatlivet.
Dessuten har statsministeren sagt igjen og igjen at «bare stater kan være sekulære, ikke individer».
Og tidligere i år skapte Erdogan oppstyr da han sa at han gjerne ville se en «from generasjon». Videre godkjente parlamentet en lov som tillater religiøse skoler, kjent som imam hatips, å ta imot elever helt ned i 11-årsalderen.
Statsministeren fremmet denne nye tolkningen under sitt første besøk i Egypt i september 2011. Han beskrev seg selv som en muslimsk statsminister i en sekulær stat. Denne nye tilnærmingen ble stemplet av tyrkiske spaltister som en revisjon av «laicisme», et tyrkisk begrep for atskillelse mellom stat og religion.
Slike tiltak har utløst kritikk av Erdogan. Han har blitt beskyldt for å ha en islamistisk agenda og fremme religiøs konservatisme i det skjulte.
Den fremtidige formen for sekularismen i Tyrkia avhenger av endringer som ennå ikke kan bli introdusert i det politiske systemet.
«For mye makt»
Det er en utbredt oppfatning at statsministeren foretrekker et presidentsystem med styrkede konstitusjonelle fullmakter.
Det antas at han kan komme til å søke en endring av grunnloven og innføre et presidentsystem. Motstanderne hans frykter at endringen fra det nåværende parlamentariske systemet vil gi for mye makt til en mann de allerede anklager for autoritarisme.
Erdogan Toprak, nestleder i opposisjonspartiet Republikanske Folkeparti, har sagt at statsministeren «ønsker å bringe sultanen tilbake» – en referanse til de gamle dagene i Det osmanske riket før Tyrkia ble en republikk.
«AKP har som mål å ta samfunnet tilbake og gjøre det om til en ummah [islamsk samfunn]. De ønsker å reversere individbegrepet, skapt av republikken, og gjøre borgere til undersåtter», sier han.
Men Erdogan mener at landets islamske tro ikke bør skjules. I en tale forrige måned sa han at Tyrkias balanse mellom demokratiske verdier og religiøs tro bør være en inspirasjon for andre.
«I et land der majoriteten er muslimer, lot vi demokratiet herske i sin mest avanserte form og ble et eksempel for alle muslimske land», sa han.
(BBC nyheter)
