Realisering av rettferdighet og hvordan takke Allâhu Ta'âlâ

Rettferdighet realiseres i tre stadier:

Det første stadiet må tildeles til å være en troende lydig mot Allâhu ta'âlâ. Allâhu ta'âlâs velsignelser og tjenester kommer til alle skapninger hele tiden. Den mest verdifulle blant disse velsignelsene er at han viser sine menneskelige skapninger hvordan de kan oppnå evige velsignelser. Han skapte dem alle i vakreste former og bilder og ga dem evige og utallige velsignelser og goder, som de ikke kunne gjøre krav på. Takknemlighet til en slik Velgjører og Skaper for alle disse velsignelsene i form av tilbedelse er absolutt pålagt alle skapninger. Rettferdighet betyr i denne forbindelse å respektere rettighetene til ens eier. Det er derfor et must og en gjeld for hver skapning å tilbe Skaperen for all godheten de mottar fra ham.

Den andre fasen av rettferdighet er å respektere menneskerettighetene. Å oppnå dette krever å adlyde landets lover og de som er ansvarlige og vise respekt for lærde og overholde reglene for handel og holde de gitte løftene og være en pålitelig person.

Den tredje fasen av rettferdighet er å ivareta rettighetene til de som levde og gikk bort og etterlot oss testamenter å utføre eller stiftelser og stiftelser å ta vare på. Dette vil bli oppnådd ved å gjøre hva de vil og ved å ta vare på disse stiftelsene og stiftelsene.

Når en person mottar en tjeneste fra en annen, hvis førstnevnte har de materielle midlene, bør han svare med en lik tjeneste. Hvis han ikke har de materielle midlene, bør han takke ham ved å uttale en velsignelse over ham (dvs. ved å lage duâ for ham). Hvis en person ikke svarer på en tjeneste selv om han har midler, vil han bli mishandlet av alle fordi det er en plikt for et menneske å svare på en gitt tjeneste med en lik tjeneste. Selv om dette er tilfelle, reagerer ikke på fordelene til Allâhu ta'âlâ, som skapte oss ut av ikke-eksistens og ga oss det beste av former og nødvendige organer og krefter og fikk dem til å fungere sammenhengende med hverandre og derved ga oss helse og helse. ga oss intelligens og visdom, og Hvem som kontinuerlig skaper våre nødvendigheter som kamerater, barn, bolig, klær, ernæring og all slags mat, ville være en stor feil og mangel. Han har uendelige krefter. Han skaper alle disse velsignelsene uten å kreve noe tilbake fra oss, siden han ikke trenger noe. Hvor sur holdning, hvor grusom en forbrytelse og hvor åpenbar urett det ville være å ikke vise takknemlighet til Allâhu ta'âlâ, den Allmektige, og å underkjenne Hans rettigheter som Skaperen! Enda verre er den avskyelige fornektelsen av Hans eksistens og den tøffe og skammelige oppfordringen til en annen kilde for alle disse uendelige velsignelsene i det desperate forsøket på å avverge manifestasjonen av det faktum at Allâhu ta'âlâ er den eneste Velgjøreren. Anta at alle behovene til en person blir dekket og han regelmessig får betalt alle sine månedlige penge- og ernæringsbehov av en viss velgjører, forestill deg hvordan denne personen vil prise sin velgjører ved enhver anledning og i alle slags selskap. Vil han ikke gjøre sitt beste for å fange sympatien og vinne sitt hjerte? Vil han ikke prøve å beskytte ham mot bekymringer og problemer? Vil han ikke utsette seg for farer for å tjene ham? Vil ikke andre klandre ham hvis han grundig ignorerer sin velgjører i stedet for disse naturlige impulsene? Faktisk, vil han ikke bli irettesatt for forsømmelse av en humanistisk plikt? Med all denne naturlige følelsen av forpliktelse overfor en menneskelig velgjører, hvorfor skulle det ikke være nødvendig å takke Allâhu ta'âlâ, som er den virkelige eieren av alle slags velsignelser og godhet, og skaperen og senderen av alle, og å gjøre ting han liker og kommanderer? Allâhu ta'âlâ er absolutt fremfor alt de som har rett til å bli takket, adlydt og tilbedt. For andres tjenester, sammenlignet med hans velsignelser, er ikke engang dråper med vann versus hav. Faktisk er tjenester som ser ut til å komme fra andre, hans sendinger.

Spørsmålet om hvordan menn skal takke for Allâhu ta'âlâs tjenester besvares på forskjellige måter av forskjellige lærde.

Ifølge noen er den viktigste måten å takke ham på å tenke og tenke på hans eksistens.

Ifølge andre kan menn takke ham ved å innse at velsignelser kommer fra ham og ved å erkjenne dette faktum gjennom hans tale.

Ifølge noen andre kunne det å takke Ham gjøres ved å praktisere hans bud og unngå de forbudte handlingene.

Ifølge noen bør mennesket først rense seg selv og derved være nærmere Allâhu ta'âlâ.

Ifølge andre bør mennesket prøve å gi veiledning (irshâd) til andre som trenger å finne den riktige måten å leve på. Han bør prøve å hjelpe andre slik at de kan bli korrekte (sâlih) mennesker.

Ifølge noen er det ingen spesiell måte å takke ham på. Alle kan følge forskjellige måter å takke ham på.

I følge senere lærde kan menneskets plikt overfor Allâhu ta'âlâ oppsummeres i tre grupper: Den første er tilbedelsen det utfører ved å bruke kroppen sin, dvs. "salât" og faste; den andre er den plikten han utfører gjennom sin sjel, dvs. å ha riktig tro [ha en tro som er i samsvar med resepten som ble lært av Ahl as-sunnat-lærde]; og den tredje er bestrebelsen på å komme nærmere Allâhu ta'âlâ ved å gjøre rettferdighet blant mennesker. Dette kan oppnås ved å være en pålitelig person og ved å gi råd til andre og ved å lære islam til andre.

Vi kunne oppsummere tilbedelseshandlingene i tre grupper: Riktig tro, riktig tale og riktig oppførsel. Budene som ikke er tydelig angitt i de to siste kategoriene kan endres, avhengig av tider og steder. Allâhu ta'âlâ er den eneste autoriteten som har rett til å gjøre denne endringen, og Han har gjort det gjennom sine profeter. Mennesker kan ikke endre tilbedelseshandlinger av seg selv i henhold til deres egen forståelse. Profeter og Ahl as-sunnat-lærde, som er arvingene til profetene, formidlet i detalj hva slags tilbedelser og hvordan de ville bli utført. Alle bør lære disse ordentlig og praktisere dem.

Det vil bli oppsummert alle de ovennevnte fakta ved å si at i et nøtteskall er en muslims plikt overfor Allâhu ta'âlâ å ha den korrekte troen, å være en pålitelig person og å utføre gode gjerninger ('amal-i sâliha).

Islamske lærde og gode guider for tasawwuf uttalte at det mest nødvendige for et menneske er å ha jeg er en (tro), utføre gode gjerninger ('amal) og gjør dem med oppriktighet (ikhlâs). Lykke i denne verden og den neste verden kan bare oppnås ved å reise disse tre søylene. "Amal" betyr handlinger som kan utføres gjennom det åndelige hjertet, tungen eller kroppen. Handlinger som skal utføres gjennom det åndelige hjertet er etikk eller moral. Oppriktighet (ikhlâs) betyr å gjøre alle de gode gjerningene og tilbedelsen for Allâhu ta'âlâs skyld og med det formål å oppnå Hans kjærlighet og godkjenning.

Mawlâna Calâladdin-i Rumî sier sin Matnawî:

Takk være Allahu ta'âlâ, som sender så mange velsignelser,
For det første ga han meg velsignelsen av tilværelsen!
Den menneskelige kraften ville komme til kort med å måle hans velsignelser,
Makt og all slags overlegenhet tilhører ham ved rettigheter.