Tyrkias statsminister Tayyip Erdogan sa torsdag at et syrisk passasjerfly som ble tvunget til å lande i Ankara ombordførte russiskprodusert ammunisjon beregnet på Syrias væpnede styrker, noe som økte spenningen med landets krigsherjede nabo.
Damaskus sa at flyet hadde fraktet legitim last og beskrev Tyrkias handlinger som en handling av «luftpiratvirksomhet», mens Moskva anklaget Ankara for å ha satt russiske passasjerers liv i fare da de avlyttet flyet sent onsdag.
At flyet ble satt på bakken var et nytt tegn på Ankaras økende selvsikkerhet overfor krisen i Syria. Tyrkias stabssjef advarte onsdag om at militæret ville bruke større makt dersom syriske granater fortsatte å lande i Tyrkia.
«Dette var ammunisjon fra den russiske ekvivalenten til vårt mekaniske og kjemiske industriselskap som ble sendt til det syriske forsvarsdepartementet», sa Erdogan på en pressekonferanse.
En talsperson for Moskvas Vnukovo lufthavn fortalte det statlige nyhetsbyrået Itar-Tass at alt som var satt om bord i flyet hadde passert toll- og sikkerhetskontroll, og at det ikke var noen forbudte gjenstander om bord.
På spørsmål om Erdogans uttalelse henviste det russiske utenriksdepartementet til hennes bemerkninger og avslo ytterligere kommentarer.
Russlands våpeneksportbyrå sa at de ikke hadde last om bord i flyet, og nyhetsbyrået Interfax siterte en russisk diplomat som sa at lasten som ble beslaglagt av Tyrkia ikke var av russisk opprinnelse.
Syrian Arab Airlines-sjef Ghaida Abdulatif sa i Damaskus at flyet hadde fraktet sivilt elektrisk utstyr.
Tyrkia har blitt en av den syriske presidenten Bashar al-Assads hardeste kritikere under et 19 måneder langt opprør som har drept rundt 30,000 XNUMX mennesker, gitt tilflukt til opprørsoffiserer og presset på for en utenlandsk beskyttet trygg sone i Syria.
Russland har stilt seg bak Assad, og en kilde i våpenindustrien sa at Moskva ikke hadde stoppet våpeneksporten til Damaskus.
Militærfly eskorterte Airbus A-320, som hadde rundt 30 passasjerer om bord, til Ankara flyplass etter at Tyrkia mottok et etterretningstips. Det tyrkiske utenriksdepartementet sa at flyet hadde fått en sjanse til å snu tilbake mot Russland mens det fortsatt var over Svartehavet, men piloten valgte å ikke gjøre det.
«Denne fiendtlige og beklagelige tyrkiske handlingen er en ytterligere indikasjon på den fiendtlige politikken til Erdogans regjering», sa Syrias utenriksdepartement i en uttalelse, der de anklaget Ankara for å «huse terrorister» og la dem infiltrere Syria.
Den syriske konflikten truer med å suge inn nabolandene og avslører den dype sunnimuslimske og sjiamuslimske kløften i Midtøsten.
To sunnimuslimske opprørsgrupper sa sent torsdag at de hadde detonert bomber i en statlig sikkerhetsbygning i sentrum av Damaskus. Libanons sjiamuslimske Hizbollah-gruppe – som i likhet med Syrias herskere er alliert med det sjiamuslimske Iran – nektet i mellomtiden for å ha sendt krigere for å hjelpe Assad.
Russlands president Vladimir Putin var ventet å besøke Tyrkia i begynnelsen av neste uke, men tyrkiske tjenestemenn sa timer før flyet ble satt på bakken at Russland hadde bedt om å få besøket utsatt, med henvisning til hans travle arbeidsplan.
«BRUTAL MASSAKRE»
Tyrkia sa at de ville stoppe flere syriske sivile fly fra å bruke luftrommet om nødvendig, og instruerte tyrkiske passasjerfly til å unngå syrisk luftrom, med den begrunnelse at det ikke lenger var trygt.
«Vi er fast bestemt på å kontrollere våpenoverføringer til et regime som utfører slike brutale massakrer mot sivile. Det er uakseptabelt at en slik overføring skjer ved hjelp av vårt luftrom», sa utenriksminister Ahmet Davutoglu.
Tyrkia har økt sin troppetilstedeværelse langs den 900 km lange grensen og returnert ild som svar på beskytning fra Nord-Syria, der Assads styrker har kjempet mot opprørere.
Generalstabssjef Necdet Özel sa onsdag at troppene hans ville svare «med større kraft» dersom syrisk beskytning fortsatte, og parlamentet i forrige uke godkjente utplassering av tropper utenfor tyrkisk territorium.
Slik godkjenning har tidligere blitt brukt til angrep mot kurdiske militante baser i Nord-Irak. I 2008 sendte Tyrkia 10,000 XNUMX soldater støttet av luftmakt over grensen.
Rundt 25 jagerfly ble sendt til en militærbase i den sørlige byen Diyarbakir, rundt 100 km fra den syriske grensen, mandag, melder nyhetsbyrået Dogan.
Syriske flyktninger som flykter over en elv inn i Tyrkia snakket om kaos da syriske regjeringsstyrker kjempet mot opprørere om kontroll over området rundt hjembyen Azmarin på torsdag.
Høyttalere i Azmarin, hørbare fra Hacipasa på tyrkisk side, oppfordret opprørskrigerne til å gi opp.
«Gi fra dere våpnene. Kom og overgi dere. Vi kommer med stridsvogner og fly», sa de mellom granatene med bombekastere.
RISIKO VED DYPERE INVOLVERING
Tyrkia har gjort det klart at de utover tilsvarende gjengjeldelse ikke har noen interesse for ensidig intervensjon i Syria. Et slikt trekk ville være beheftet med risikoer.
Tyrkia er avhengig av Russland, som har blokkert strengere FN-resolusjoner mot Damaskus, både for energibehov og for å realisere sine ambisjoner om å være et knutepunkt for energiforsyning til Europa.
Mange tyrkere ser Russland som et land med sympati for det militante Kurdiske Arbeiderpartiet (PKK), som har trappet opp volden i sørøstlige Tyrkia de siste månedene. Tyrkiske myndigheter mener at Syria og Iran også har støttet gruppen.
«Vi får 80 prosent av naturgassen vår fra Iran og Russland. PKK-kortet brukes allerede av Iran mot Tyrkia ... så risikoen for Tyrkia ved å bli involvert i selv en begrenset operasjon er enorm», sa Ulgen.
Etableringen av utenlandskbeskyttede trygge soner i Syria ville være risikabelt, ettersom exitstrategien for utenlandske styrker avhenger av den syriske opposisjonens evne til å styrte Assad.
Opposisjonen er dypt splittet. Arrangørene av en konferanse i Qatar som har som mål å forene den, sa torsdag at den var blitt utsatt inntil de kan bli enige om rettferdig representasjon for ulike grupper.
De syriske opprørerne er mindre bevæpnet enn regjeringen, men kan fortsatt angripe etter eget forgodtbefinnende, mens Assad har overtatt personlig kommando over styrkene sine, overbevist om at han kan seire militært.
«Jo tidligere Bashar går, desto enklere vil overgangen i Syria bli», sa Frankrikes president François Hollande torsdag.
«Jo lenger det varer, desto større er risikoen for borgerkrig, kaos og deling. Det nekter jeg å akseptere.»
Opprørere angrep en syrisk hærbase nær den nordlige hovedveien torsdag i et forsøk på å befeste kontrollen over forsyningslinjen til Aleppo, dager etter at de erobret en strategisk by i området, ifølge opposisjonsaktivister.
De brukte minst én stridsvogn beslaglagt fra hæren, samt rakettdrevne granater og bombekasterbomber, for å angripe Wadi al-Deif-basen, tre km øst for byen Maarat al-Nuaman, som de erobret denne uken, sa de.
(Tilleggsrapportering av Dominic Evans i Beirut, Gulsen Solaker i Ankara, Ayla Jean Yackley i Istanbul, Jonathon Burch i Hatay og Thomas Grove og Steve Gutterman i Moskva; redigering av Andrew Roche)
