Under et tre dager langt besøk i Berlin denne uken gjorde den tyrkiske statsministeren Recep Tayyip Erdogan et selvsikkert inntrykk. Han svingte seg gjennom den tyske hovedstaden for å åpne en enorm ny tyrkisk ambassade og holde samtaler med kansler Angela Merkel. De to lederne kom med standarduttalelser om å styrke forholdet mellom landene sine, med henvisninger til Tysklands store tyrkiske diaspora på rundt 3 millioner. Men uunngåelig kom det lenge omdiskuterte temaet Tyrkias tiltredelse til EU opp, og Erdogan gikk så langt som å sette et ultimatum i saken.
Forhandlingene har stått i stå i årevis på grunn av Tyrkias menneskerettighetshistorikk, konflikten med nabolandet Kypros, et EU-medlem, og tvil fra sentrale medlemmer Tyskland og Frankrike. Men på tirsdag advarte Erdogan om at hvis Tyrkia ikke blir tatt opp innen landets 100-årsjubileum i 2023, vil EU miste sjansen til å ha et velstående og attraktivt medlem. Han har også satt denne datoen som et mål for å gjøre Tyrkia til en internasjonal økonomisk og politisk makt.
Kansler Angela Merkel adresserte spenningene rundt saken ved å sørge for at EU er en «ærlig forhandlingspartner», og at «forhandlingene vil fortsette uavhengig av spørsmålene vi fortsatt trenger å avklare.» Den siste uttalelsen var en referanse til en fersk fremdriftsrapport fra EU-kommisjonen om Tyrkias manglende evne til å gjennomføre demokratiske reformer og ta andre skritt mot tiltredelse til 27-medlemsblokken siden samtalene startet i 2005.
Merkels konservative foretrekker likevel at det muslimske landet forblir i et «privilegert partnerskap» fremfor å bli et fullverdig medlem. Men med en blomstrende økonomi og økende innflytelse i Midtøsten, mener Erdogan at landet fortjener mer oppmerksomhet.
I et forsøk på å fremheve hva Tyrkia har å tilby, benyttet statsministeren anledningen i Berlin til å belære EU om valutakrisen. Tirsdag kveld oppfordret han tjenestemenn til å komme opp med løsninger så snart som mulig, og antydet at hans demografisk unge nasjon med sterk økonomisk vekst ville lette byrden som EU-medlem.
Det er et forslag som tyske kommentatorer torsdag kaller «absurd». Europa har langt større bekymringer enn Tyrkia akkurat nå, sier de, og Tyrkia ser ut til å ha mistet interessen uansett.
Konservativ dagsavis Verden skriver:
«For et Europa i alvorlig krise er spørsmålet om tyrkisk tiltredelse av mindre betydning, spesielt etter å ha erkjent den smertefulle feilen det er å integrere andre marginale land. … EU er et verdifellesskap, ikke en utdanningsinstitusjon. Tyrkia opplever kanskje en økonomisk oppsving, men det er ikke et demokratisk sikkert land. Erdogan selv kalte 2023, når Republikken Tyrkia feirer sitt 100-årsjubileum, den endelige fristen. Men tiltredelse er ikke en gave.»
Konservativ Frankfurter Allgemeine Zeitung skriver:
«Tyrkia er et land der såkalte tradisjonelle verdier – ekteskap, familie, land – fortsatt er viktige for mange mennesker.»
«I Europa er det først og fremst liberale og venstreorienterte politikere som jobber energisk for å inkludere Tyrkia i EU. Men landets inntreden ville absolutt ikke gjøre Europa mer «venstreorientert» eller «liberalt». Tvert imot ville det ikke bare være mer islamsk, men også mer konservativt. Flertallet av de tyrkiske representantene som er valgt til Europaparlamentet, ville absolutt ikke ha særlig sympati for de alternative livsstilene som Europa har forpliktet seg til å beskytte.»
«Men ideen om et Europaparlament med tyrkiske medlemmer krever fortsatt mye fantasi, selv om Erdogan brukte sin opptreden i Berlin til å komme med en retorisk kritikk mot europeernes påståtte kortsynthet, som fortsatt nekter de store tyrkerne adgang til klubben sin. Men i hans eget land har spørsmålet om tiltredelse knapt spilt noen rolle på en stund. Medlemskap i EU var en gang et sentralt utenrikspolitisk mål for hans konservative Rettferdighets- og utviklingsparti (AKP), men det er over. Den nåværende visjonen er å beholde makten frem til 2023. I utenrikssaker har Tyrkia til hensikt å etablere seg som en regional makt, og lærer om vanskelighetene knyttet til dette takket være krigen som pågår bakdøren i Syria.»
Ocuco Financial Times Tyskland skriver:
«Møtet i Berlin avslører hvor mye forholdet mellom Europa og Tyrkia har endret seg. For noen år siden oppførte EU og den konservative regjeringen i Berlin seg som den etterlengtede dronningen på et skoledans. Den gang var de bare villige til å gi tyrkerne et annenrangs forhold. Landet fullt av muslimer og fattige bønder skulle være takknemlig for at de ble tilbudt noe som helst. Men siden eurokrisen startet, har Europa, den tidligere skjønnheten, nå andre bekymringer, hovedsakelig seg selv.»
«Det har også å gjøre med at Tyrkia selv ser ut til å miste interessen. Likevel presset Erdogan i Berlin på for at samtalene skulle starte igjen – selv om han ikke avslørte hvordan han planlegger å gjøre det mulig. I årevis har EU-tiltredelsesforhandlingene ligget på is. De vil forbli slik så lenge Tyrkia ikke gjør fremskritt i å forbedre maktfordelingen, domstolsprøving og beskyttelsen av kurderne, noe den siste EU-fremdriftsrapporten kritiserte.»
«I mellomtiden har hans forsøk på å bli en uavhengig makt i den arabiske regionen mislyktes. Trefningen med Syria og den diplomatiske konflikten med Russland har brakt Erdogan til grensen for hans politikk om å forbli en god nabo. Til slutt vil han ikke ha noe annet valg enn å vende tilbake til det politiske og økonomiske sentrum som er Europa.»
Finansiell daglig Reuters skriver:
«Tyrkia er langt fra å gi opp veien til Europa, selv om Tyrkias medlemskap for øyeblikket ikke har høyeste prioritet for EU. Selvtilliten som statsminister Recep Tayyip Erdogan viste i Berlin gjenspeiler faktisk ikke situasjonen Tyrkia befinner seg i nå. Tilbakekomsten til Europa skyldes utviklingen i Midtøsten.»
«Tyrkia orienterte seg mot øst og sør i et forsøk på å få ny fremtredende rolle i Midtøsten og Kaukasus. Denne strategien har imidlertid ikke fungert særlig raskt. Den arabiske våren, som Tyrkia hadde sett på som en kjærkommen mulighet til å presentere seg selv som en alternativ modell for despotene i regionen, har ikke brakt den forventede oppvåkningen. Borgerkrigen i Syria er også en brutal påminnelse til Erdogan om at hans lederskap i Ankara fortsatt etterlater mye å være ønsket. Hans utenrikspolitiske prinsipp om å være en «god nabo» har sviktet, også med hensyn til Israel.»
«Tilbakekomsten til Europa er et resultat av nøktern pragmatisme. Men tyrkerne må erkjenne at de nå står overfor et annet Europa – et Europa som først må takle gjeldskrisen og den dårlige veksten, den høye ungdomsarbeidsledigheten og interne konflikter før de kan ta et alvorlig kikk på Tyrkia, som er mer selvsikker til tross for desillusjonen i Midtøsten.»
Venstreorientert daglig Berliner Zeitung skriver:
«For et absurd utseende! Europa har for tiden annet å gjøre enn å tenke på nye medlemsland. Vår oppmerksomhet er oppslukt av eurokrisen. Det er en risiko for at EU vil brytes opp. I denne situasjonen vil de som krever inkludering av et stort, men også fremmed, land som Tyrkia, ikke finne mye empati. I dagens situasjon er det vanskelig for EU å i det hele tatt vurdere å gjøre et lite land som Kroatia til medlem.»
«De beste argumentene for EU-medlemskap for Tyrkia er ikke landets styrker, men dets svakheter. Europa vil selvsagt dra nytte av den økonomiske og demografiske dynamikken i Tyrkia. Men enda viktigere er hva som vil skje hvis de forblir permanent utenfor. Det faktum at tiltredelsesforhandlingene har dratt ut i årevis har allerede gitt oss en smakebit.»
«Først, situasjonen i Tyrkia selv: Den demokratiske reformprosessen har stoppet opp, ikke bare fordi Erdogan har mistet appetitten på debatt og fornyelse i løpet av sine lange år ved makten, men også fordi utsiktene til EU-medlemskap mangler. … Tyrkias utenrikspolitiske utvikling er også urovekkende. Siden det har blitt klart hvor tøffe EU-tiltredelsesforhandlingene ville bli, har Tyrkia vendt seg bort fra Europa, USA og Israel og mot den muslimske verden. Denne innsatsen for regional dominans har ikke vært spesielt vellykket, men har skapt nye risikoer.»
(Del Spiegel)
